Lys strågul med kobberskjær. Grønne epler og sitrondrops på duft, tydelig innslag av kalk. Stram, ren, frisk og syrerik. Høy dosage, veldig presis. Utvikler god kompleksitet med høyere temperatur

Uklar, brunoransje, grumsete. Aprikoser, melne epler og epleeddik på duft, preg av fotsvette og våt mur. Det blåser ikke av. Surølaktig smak, ganske funky med tydelig tanninpreg. Ganske lang smak, morsom å smake, men dette blir for mye av det gode. Mer interessant enn god, vanskelig å score. Det er en underliggende, god fruktkvalitet men for mye annet som overdøver.

Lys strågul. Snev av svovel ved åpning, blåser av etter litt tid i glasset. Flintpreg og eik på duft, smørtoner og et svakt tropisk preg. Småfet. litt oljete munnfølelse, middels konsentrasjon og ganske burgundersk i stilen. Blindt var vi mange som gikk til sentralburgund, men det lett tropiske toner tok oss oversjøs - California? Nope - her er vi i New Zealand! En kul burgund "look-a-like! av høy kvalitet. Trekker noe for en litt kort avslutning

Gyllen med grønnskjør. Nydelig duft med smør, lys karamell og et lite innslag av mint, sitrus i retning lime, pent fatpreg. Gruppen var litt uenig om vi er i sentralburgund eller i USA, vi lander på meursault og det er korrekt. Rig, fyldig og kremete stil. Litt varm. God struktur, middels intensitet, middels lengde med smørtoner i avslutningen.

Min vin, servert blindt. Gruppen var på sauvignon blanc, chenin blanc, riesling - det er det som er morsomt med assyrtiko, syns jeg. Minner om mye annet, men har sin definitive egenart. På duft har vi sitrus mot sitron, hvite blomster og salttoner (tenk saltvann). Veldig rik stil med stor konsentrasjon. Salt-toner og steinfrukt på smak, svake fat-tannintoner. Stram, rik stil med god "punch". Luftet i 4-5 timer, kunne godt ha blitt luftet lengre og tåler sikkert 10 års lagring. Per nå ikke verdt bortimot dobbelt pris av Argyros Estate Cuvée Monsignori

Lys gyllen med grønnskjær. Gule sitrustoner (mandarin, klementin), hint av bivoks og lanolin. God fylde i anslaget, veldig konsentrert, rik stil. Gruppen var raskt i nord-Rhône grunnet kombinasjonen fylde/fedme og lavere syre men allikevel veldig tiltalende og med god balanse. Småfet og med flott struktur. Ungdommelig til å være 10 år gammel, veldig kult å smake denne vinen fra Frankrikes minste appellasjon

Dyp mørk med lilla skjær. Sødmefull duft med svakt røykpreg og et herlig bærpreg av kirsebær, mørke moreller, jordbær og markjordbær. Mer burgundersk enn beaujolaisk på smak med et parfymert, behagelig bærpreg. Ørlite funky og litt "stilkete", sval, harmonisk og godt balansert, behagelig syre og middels (-) tanningrep. En strålende 12 år gammel topp morgon.

Dyp, mørk og tett farge. Servert blindt - de fleste tipper høyt klassifisert bordeaux! Men nei, her er vi i Ungarn og Attila Geres presisjecuvée, kun produsert i 2007, såvidt jeg kan se. Solbær, fattoner og cedertre, sødmefull duft. Rund, "smooth" og avrundet smak, noe overmoden frukt, et lite alkoholstikk (15 %). Aromatisk og bordeaux-aktig smak, middels lang smakskurve med varme frukttoner i avslutningen.

Tett, mørk og konsentrert farge. Mørk frukt, mørke bær og lakris på duft, søtlig frukt på smak. Varm og sødmefull, alkoholrik i anslaget. Fortsatt ungdommelig etter 20 år med enormt trøkk og ekstraksjon. Tøff vin - litt "in your face", heftige saker. Det blir litt for mye av det gode og jeg savner litt mer rafinnement her.

Dyp, mørk og tett farge uten tegn til aldring. Sødmefull duft av solbær, blyantspiss (bly) og hint av lakris. Ungdommelig på duft. Sødmefullt anslag, meget fruktig, nesten leskende, samtidig tung og fyldig. Den slår til med imponerende kraft og god "punch". Kveldens røde

Svært lys murstensfarget, nesten vanndig, helt klar. Alle gikk rett til barolo fra 60-tallet og endte på 1961. Conterno ble nevnt. Denne ble åpnet og raskt helt over på karaffel for å bli kvitt bunnfallet. Kunne godt vært dekantert. Ren duft, ingen unoter. Tørket frukt, nyperoser, et svakt hint av anis, et whiff av møbelpolish, svakt medisinale toner. Fortsatt overraskende fruktig etter 60 år, men det går mot det tørre med aprikos, markjordbær, et hint av anis og svake balsamicotoner. 91 p under smakingen, 93 dagen etter da den utrolig nok hadde strammet seg opp og blitt enda renere og strukturert

Klar, funklende rød. Her var det uenighet om hvorvidt den var korket eller ei. Selv er jeg ikke i tvil og korkpreget ble tydeligere etter litt tid i glasset. Frukten forsvant fort og den tørrer ut. Andre hadde en helt annen oppfatning, men jeg må dessverre krysse av for "flawed"

Dyp, mørk farge med murstens kant. Et whiff av aceton til å begynne med, det blåser raskt av. Deretter en nydelig duft av søte mørke bær, bål, tjære, røyk og askebeger. Sødmefull, kompakt smak med massiv munnfølelse og raspende tanniner. Her var flere på bordeaux basert på duft, vi kom oss raskt til nebbiolo og barolo pga tanninstrukturen. Massiv, 20 år gammel barolo som tåler mange år til

Lys, brunlig med murstens skjær. Elegant, røykpreget duft, erketypisk nebbiolo med søtlige, mørke frukttoner, et hint av aromatiske urter, noen nevner Fernet Branca. Stor vin med god konsentrasjon. Ren, og med god struktur, flott mørk frukt, veldig stram med godt tannin-trøkk og god balanse.

Middels dyp rød, mørkere kjerne. Veldig aromatisk duft med markjordbær og jordbærsyltetøy. Røde bær, særlig jordbær, også på smak. Fruktig, relativt lett og sødmefull, delikat smak. Ingen tippet barolo her, heller ikke nebbiolo, resonnementene gikk heller mot nerello mascalese, pinot noir eller til og med gamay. Stor overraskelse dermed da denne ble avslørt som Burlotto Monvigliero. En veldig delikat barolo med snille tanniner og leskende frukt, middels lang smakskurve og søtlige bærtoner i ettersmaken.

Ravgul farge. Ganske intens duft av sort te, karamell og rosiner. Tung, søt smak med karamell og knekk, stor fylde men mangler noe spenst og syre. 19 år på fat setter sitt fat-preg! Sjarmerende og spennende, men måler seg ikke mot kveldens andre søte, Chateau Szepsy 6 puttonyos 2005

Ravgul farge. Rik duft med rosiner og korinter, et snev av mandelmasse. Stor, søt fylde og stor konsentrasjon og god, ren balanserende syre. Det blir faktisk ikke for mye av det gode tross den intense sødmen, for her er syre nok til å balansere. En veldig rik vin med lang og kompleks smakskurve og en strålende avslutning på kvelden