100 % Clairette.

Hadde lave forventninger til de hvite vinene. Men denne likte jeg faktisk ganske godt.

Nesa er overraskende pen. Gul frukt og voks. Tørket aprikos og noe smått bittert som går mot appelsinskall. Jeg finner også noen kjølige mynte-aktige trekk.

Faktisk ikke heavy i munn. Har ikke noe særlig merkbar syre, men sødmen (fra alkoholen) stikker seg heller ikke ut. Integrert og balansert.

Medium lang finish.

På fargen kan man se at dette er en mer oksidativ vin.

Nesa har en pærepreget frukt, noe sopp og et lite volatilt innslag. Kraftigere enn Domaine des Tours.

Svær i munn med mye sødme. Fet tekstur. Denne sitter lenger, men finish er litt på den bitre siden.

Denne er mer åpen, og merkbart mer kompleks enn 19. har generelt også en bedre nese.

Her er det begynnende utvikling. Nedfallsepler og en elegant floralitet i tillegg til den samme upolerte volatile tonen som 19.

Ikke like tung i munn. Lettere frukt med mindre påtrengende sødme og bedre syre.

Første gang jeg smaker denne ikoniske vinen fra Nord-Rhône.

En av Frankrikes minste appellasjoner, på 3,8 hektar, som i sin helhet eies av ett og samme slott.

100 % Viognier.

Strålende nese på denne, om enn veldig fatpreget. Luksuriøs og veldig breial. Klar frukt av gule plommer og vanilje.

I munn er den mer nedtonet enn man skulle tro. Frukten er selvfølgelig relativt svær, men likevel elegant. Smidig sammensatt hvor ingenting stikker ut, men er sammensmeltet i hverandre.

Sødmefull utgang, men ikke varm, og uten at det blir for mye.

Veldig kult å smake!

Burgundersk frukt her også. Rød og bra med topptoner. Old school stil med noe upolert og «skittent» over seg. Digger nesa på denne.

I munn er den fortsatt potent med mye kraft. Sødmen er likevel behersket, og syren gir absolutt motstand.

Nydelig vin.

Smakte denne når den kom, tidlig i 2021, og da var den massiv, bekmørk og veldig sødmefull.

Hadde endret seg mye nå, og kun til det positive.

Nesa er utrolig pen! Luftig og tiltalende med en rød og ganske lys frukt. Så elegant og burgundersk.

Frukten føles litt «vill», urtete og peprete, og melder om Rhône.

Kanskje den beste nesa jeg har kjent på en rødvin under 400 kroner.

Frukten er nokså svær i munn, men en delikat fasthet holder det hele på plass. Tanninene gjør jobben, uten å tørre eller stramme for mye.

Dette er latterlig bra vinmaking.

Har en del likhetstrekk med 16 Dom Tours, men er også mer tilbakeholden.

Mørkere og mer sødmefull, med en urtete rød frukt.

I munn er den intens og litt «utemmet» per nå. Har likevel bra balanse allerede. Flott lengde.

Fortjener noen år på langs.

Fargen er nesten helt rosé.

Derfor er det overraskende hvor utrolig aromatisk nesa er.

Roser, fakkellys og overmodne jordbær. Dette er virkelig en egenartet vin.

I munn har den en søt og bløt frukt og en fet tekstur. Tanninene merkes nesten ikke. Derimot er syren veldig merkbar. Således er det en stor kontrast mellom denne og vinene drukket før.

Kul vin som ligner på lite annet!

Wow, nesa på denne er bare så sinnsykt lekker.

Mange hakk opp fra forrige vin, og La Pialade blir spinkel og enkel når man har luktet på denne først.

Et vanvittig fintunet og klart aromabilde. Kompleks og ren. Fullspekket av lyse og delikate aromaer.

Ellers er det utvilsomt en rød tråd i alle vinene, som også finnes i denne. Voks og en subtil volatil tone som gir løft og en slags balanse.

Stor konsentrasjon. Kurven har en lineær og gradvis oppbygning og finish.

Også her er frukten preget av overmodne og søte jordbær. Har dessuten overraskende bra syre som følger frukten gjennom hele kurven.

Tanninene er perfekte. Fast uten å være krevende.

15 %, men tror aldri før jeg har drukket en vin som maskerer høy alkohol så godt.

Denne drikker som en drøm allerede.

Utrolig fascinerende å ha denne og Pignan ved siden av hverandre.

Begge har den samme røde og sjarmerende luftigheten.

Der Pignan er super tiltalende, er Rayas enda dypere og hypnotiserende, og dessuten hakket mer «seriøs» i uttrykket.

Er også yngre og tettere enn Pignan. Ikke like tilgjengelig. Likevel merker man at Rayas er enda mer kompleks.

Også i munn er det et hakk eller to opp i intensitet. Svær i frukten, men uten å tynge. Tvert imot har denne en utrolig letthet klima og alkohol tatt i betraktning.

Litt mer subtil syre her.

Uansett er det slående hvor godt balanserte disse vinene er.

Mens Pignan drikker nydelig nå, vil Rayas nok ha godt av noen år til i kjeller.

Etter 1995 Beerenauslese blir dette naturligvis en veldig lys vin.

Men også ung. Til tross for å være 16 år har den knapt noen merkbar modning, utover at den er helt åpen og drikker perfekt.

Hvit ferskenfrukt, blomster, petrichor. Nydelig nese som er helt ren, luftig og sjarmerende.

Nokså soft stil i munn, noe jeg føler er typisk for perioden (2000-2010).

Sødmefull ferskenfrukt med et floralt slør og et dryss av honning.

Syren var sikkert aldri helt elektrisk i denne, men er i alle fall helt innsunket i frukten nå.

Strålende Spätlese med et fortsatt langt liv foran seg.

Nesa er litt innestengt de første sekundene, men klarner raskt opp.

En moden, men feilfri, duft åpenbarer seg. Knekk, kandiserte appelsiner, plommer i madeira, tørket aprikos, honning og blomster. Sinnsykt pen!

Med tid i glasset blir den bare dypere og dypere. Fantastisk nese som føles umulig å beskrive.

I munn er den nok den mest intense vin jeg har smakt. Konsentrasjonen og trøkket er helt hinsides. Sødmen er selvfølgelig også overveldende.

Men noe av det som gjør at den stikker seg ut er den helt nådeløse syrestrukturen. Den skjærer gjennom på en nærmest brutal måte.

Den ekstreme konsentrasjonen og den ekstreme syren gjør at vinen sitter i en faktisk evighet.

Det gir mening at dette selges på halvflaske. Man klarer seg lenge på et halvt glass.

Sjelden har vel «painful intensity» passet så bra for å beskrive en vin.

Denne nesten 30 år gamle vinen er så kraftig at de få flaskene som fortsatt finnes vil kunne lagres i 100 år. Aromabildet er allerede ganske mørkt, men det handler nok vel så mye om modningen på druematerialet som alderen på vinen.

Overveldende opplevelse!

Plukket 22 desember i Kinheimer Hubertslay.

Riesling Eiswein er resultatet av den andre pressingen, mens den første pressingen fikk vinmarksdesignasjon på etiketten.

Dr. Hermann har laget ekstremt bra viner i 2021, så var spent på denne.

Dessverre var den mer sjenert enn de andre jeg har smakt.

Nesa er veldig hvit i frukten. Posjerte pærer og hvit fersken. Pollen og blomster. Ellers er den veldig tight.

Konsentrert i munn og med heftig syre.

Ellers er den så ung at den er vanskelig å få tak på.

Vrient å vurdere nå, men tenker at potensialet ligger omkring 95p.

Blir lenge til neste flaske.