Jeg fortsetter min jakt på (noenlunde) rimelig hverdagsvin, og har nå kommet til to varianter av Fontodi Chianti Classico. Er visst inne i en Sangiovese-greie nå.
Vin nr 1: Fontodi Chianti Classico 2016
14,5% alkohol, 6 g syre, < 3 g sukker. Lagret 12 mnd på franske barriques.
Druer fra vinmarker i «Conca d’Oro» i Panzano.
Dyp rød, klar. Rik, frisk duft av kirsebær, lakris, krydder og fat. Bittelitt alkoholstikk på nesen, men ikke så mye at det blir noe problem.
I munnen ferske syrlige kirsebær, mørkere bær, lakris, fat. Høy intensitet, flott friskhet og god lengde. Ren og fin frukt. Etter hvert uti smakskurven tørrer tanninene godt, men jeg synes det er bare deilig. Etter min smak er dette strålende juicy og friskt akkurat nå, primærfrukten i Sangiovese kan være skikkelig digg! Men vinen vil åpenbart tåle mange år på langs, og da utvikle et annet smaksbilde. Dette er for meg både en lagringsvin og en vin for nåkonsum.
Vin nr 2: Fontodi Filetta di Lamole Chianti Classico 2016
13,5% alkohol, 5,2 g syre, < 3 g sukker. Lagret 24 mnd på store eikefat.
Her har Fontodi brukt druer fra vinmarken Filetta, som ligger i terasser på 600 meters høyde nedenfor landsbyen Lamole.
Klar rød, kanskje litt lysere enn standart CC. Også her er det frisk og fin rødbærsfrukt, men denne er mykere i kantene. I tillegg til kirsebær er det dufter av markjordbær og blomster. Det er nesten noe Pinot-aktig over den. Ikke noe merkbart alkoholstikk.
I munnen nydelig rødbærsfrukt i samme toner som lukten, frisk syre, etter min smak perfekt balanserte tanniner. Lakrispreget er tydelig også her. Både på nesen og i munnen er dette på en måte mer elegant. Der standard CC-en eksplisitt insisterer (svært overbevisende, det må sies!), er Filetta-en mer diskret antydende. Klokkeklar, elegant Sangiovese dette også, og utrolig digg akkurat der den er nå! Hvordan denne vil være å lagre over mange år, er jeg litt usikker på. Den tåler sikkert noen år, men i mitt hode er standard CC-en et mer opplagt lagringsobjekt.
Dette er veldig bra viner begge to, og det er morsomt å veksle frem og tilbake mellom dem. Begge er Chianti Classico, begge er på 100% Sangiovese. Det er samme produsent og samme årgang. Begge er økologisk dyrket og spontanfermentert. Og de koster det samme: 250 kr. Det som skiller dem er vinmarkene og fatbruken. Jeg tror det første betyr mest, for eikepreget er diskret på begge. Druene fra Filetta di Lamole har hatt kjøligere klima på grunn av høyden over havet, og dette har gitt litt andre smakstoner.
Har jeg en favoritt? Hm…. CC har mest intensitet og smaksfylde, men FdL tar det igjen på diskresjon og eleganse. Men bevares, de har begge både fylde og eleganse så det holder. Hva er det man sier? Noen liker mora, noen liker dattera. Jeg liker begge. 😅
Kan for øvrig også nevne at jeg testet Castell’in Villa 2015 i går, og ble da begeistret. Men etter dagens to viner havner Villa klart i skyggen. (Enda så kult jeg synes det er at den er laget av en prinsesse som bor i et tårn i en middelalderborg i Toscana!) Jeg opplever Fontodi sin frukt som mye klarere, renere. Kanskje er det også årgangen?